Nordic Screens med faglig input på ca 1.minutt

Hva er influencer marketing?  Hvordan komme igang på YouTube?  Hvordan lage thumbnail? Hva er hero hub help?

Få korte og gode svar fra ekspertene i Nordic Screens!

-Den nye serien "Ca 1.min om" er til å bli klok av.  Du rekker ikke å gå lei, sier daglig leder Nils Ketil Andresen i Nordic Screens.

Hver torsdag kommer en ny dose med inspirasjon og kunnskap på sånn cirka ett minutt.

- Vi må alle sammen lære for å henge med. Det gjelder ikke minst meg selv, sier Nils Ketil.  Han var programdirektør i TV 2 i en årrekke og startet Nordic Screens for fire år siden for å ligge i forkant i den store medieomveltningen.

Norge er nå delt i to når det gjelder medievaner.  Det er de unge på under 30.  De ser veldig lite på TV har ingen vaner med papiravis.  Så er det de over 50 som i hvodsak holder seg med gamle, gode medievaner.  Gruppen imellom ser ut til sånn gradvis å følge etter de unge.

- Alle som trenger å snakke med det unge Norge har behov for å tenke nytt, sier Nils Ketil.  Faglig input på ett minutt i uken kan være en god start.

Ca 1. min om legges ut på Nordic Screens Facebook-side og på en egen YouTube kanal hver torsdag.  Følg med og bli litt klokere på det som skjer.

Ta gjerne kontakt med oss! 

Vi hjelper merkevarer og virksomheter med ung kommunikasjon, og tar gjerne en prat!

Her er linker til "Ca 1.min om"-serien:


Er YouTube mer ekte enn TV?

Hva er egentlig den store forskjellen mellom innhold på TV som koster millioner å lage og som ungdommen ikke gidder å se på og innhold som youtubere lager på sine egne kanaler og som unge mennesker flokker seg rundt?

 Jeg våger den påstand at forskjellen først og fremst handler om autentisitet.  Satt på spissen: På YouTube kommer du tettere på den virkelige verden.  På TV er nesten alt redigert og tilrettelagt.

Av Ivar Steen-Johnsen, Fagdirektør Nordic Screens

Det snodige er at redigert og tilrettelagt i alle år har vært ensbetydende med det vi oppfatter som høy kvalitet.  Hvert ord er veid, hvert spørsmål nøye gjennomtenkt, hvert klipp bygger den gode dramaturgien.  Enten det er TV-debatt, TV-nyheter, TV-drama, TV-dokumentar er det alltid tilrettelagt og gjennomtenkt.   Det er filmfaglig utdannelse og erfaring bak filming, lyssetting, lyd og klipp. Det er journalistisk utdannelse og erfaring bak opplegg og vinkling i talkshow, nyheter og dokumentarer.

Generasjon Z prioriterer heller noe annet

Men så kommer generasjon Z inn og prioriterer heller noe annet som føles ekte og autentisk: Innhold lagt ut på YouTube av enpersons selvpubliserere.  Det er videoblogger (vloger) og timelange sendinger med dataspill.  Det er influencere som viser innkjøpsbagene sine, utfordrer hverandre med amerikansk inspirerte challenges, viser frem nye tatoveringer og mye mer.  Hele ungdomsgenerasjonen flokker seg om dette innholdet selv om mye av det aldri ville gått gjennom nåløyet i en gammeldags TV-stasjon.

Tar vi ett skritt tilbake, kan det virke som at mye av innholdet på YouTube er mer rått enn på TV, ofte ikke så nøye planlagt, kanskje filmet med enkelt utstyr, eksponeringen ikke så farlig, håndholdt og ustabilt bilde spiller ingen rolle.  Manus?  Hallo! Nei.

Jumpcuts, transportetapper og standup

Mye av innholdet bryter med etablerte kvalitetskriterier. Et eksempel er den utstrakte bruken av jump-cuts på YouTube, altså klipp i strekk der noen snakker rett i kamera uten at det gjøres «pent» ved å legge inn et lyttebilde, nærbilde av en hånd, en forsamling etc.  På YouTube er det vanlig å klippe bort alle korte pauser, slik at det blir mange jump/cuts etter hverandre.  Det kan nesten virke som at det som gjelder er «jo flere jump-cuts jo bedre», i så fall et helt motsatt av tidligere normer om at jump-cuts er fyfy.

Et annet eksempel er bruken av «transportetapper» som sjelden brukes på TV, men som er et hovedgrep i mye innhold på YouTube. En vlog på YouTube kan ofte inneholde lange transportetapper; youtuberen våkner i senga, kler på seg, spiser frokost, går ut døra, går til bussen, kommer til Oslo, tar T-banen til møte med fans, filmer det, filmer på pizzarestaurant med venner etterpå, og så selvsagt noen sekvenser fra turen hjem fra bussen når det mørkner.  Hele reisen er historien, ikke bare selve møtet.  På TV er det som oftest rett til hovedpoenget, og lite om veien dit.

Et tredje eksempel: Det er ikke så lenge siden det å se rett i kamera og snakke var et grep som bare skulle brukes i nødsfall.  «Standup» var fyfy på TV.  Men stikk innom YouTube i disse dager og se hvordan det å snakke rett i kamera er helt sentralt på svært mange kanaler.

YouTube er blitt interaktivt TV

I mange år var det en stor diskusjon hvordan interaktivt TV kom til å bli i fremtiden.  Apper ble utviklet som du skulle bruke mens du så på TV.  Appene skulle tilby interaksjon og tilleggsopplevelser i programforløpet.  Men companion ads tok aldri av.

På YouTube har samtidig interaktivitet vært under utvikling hele tiden.  YouTube-stjernene får som oftest sin status gjennom samspill med seerne.  Se hvordan kjente youtubere takker sine følgere, ber om innspill fra dem, følger innspillene, chatter live med dem.   Dette samspillet, eller interaktiviteten, oppleves klart som en kvalitet av brukerne og bidrar til følelsen av tilknytning, vennskap og autentisitet.

Autentisitet på vei inn som kvalitetskriterium?

Et nytt sett av standarder for kvalitet ser ut til å være i ferd med å etablere seg.  Følelsen av nærhet, tilstedeværelse, være sammen med, og nærmest kjenne vennskap med influencerne oppleves av unge som en viktigere egenskap ved innholdet enn at alt skal være teknisk perfekt.  Det vi taper i «gammeldags» produksjonskvalitet på de nye plattformene vinnes i følelsen av at det er ekte og ikke fake.

De siste 10 årene hatt hatt en plattform- og utstyrsrevolusjon. Å produsere innhold til TV kostet tidligere og koster fremdeles millioner av kroner, det krevde og krever fremdeles omfattende planlegging og en stor stab av spesialiester.  Å produsere innhold til YouTube er raskt og enkelt.  Utstyret ligger i lomma til de unge.

Lett og lekent kan de nå lage spennende innhold og til og med sende det direkte til sine følgere når de vil. Kontrasten til dyre og tunge produksjoner på TV er til å ta og føle på.

Ingen påstår at produktet er det samme, men for målgruppene under 30 som tidligere brukte mye tid foran TV`en, er det nye videouniverset et substitutt til lineært TV.  Det nye erstatter det gamle, selv om det er to forskjellige ting.

Influencerne i generasjon Z bestemmer selv hva de vil legge ut.  De trenger ikke spørre redaktører i aviser eller TV om å få lov til å få komme til orde.

Dermed legges mye innhold ut av tenåringer som er mer påvirket formmessig av sine idoler på YouTube og Tiktok (tidligere musikal.ly) enn av noe de har lært på skolen av hvordan en film skal være.

Og slik former den nye generasjonen av videoskapere og videokonsumenter de nye normene for hva som er bra og hva som er dårlig.

Generasjon Z vil sette de nye normene

Samtidig vokser YouTube-generasjonen opp.  De høster stadig mer erfaring, får seg etter hvert utdanning i journalistikk, film- og TV og markedsføring.  Flere av de større youtuberne har fått seg jobber i medieselskaper.  De begynner å bli erfarne med sponsoroppdrag i samarbeid med merkevarer.

I denne prosessen vil det antakelig være «the new kids on the block» som først og fremst kommer til å påvirke det etablerte og sette de nye normene i underholdning, journalistikk og markedsføring ikke bare på YouTube, men i all kommunikasjon og markedsføring.

Mye tyder på at autentisitet -  følelsen av det ekte - kommer til å stå sentralt.


Fem trender på YouTube i 2018

67 prosent av norske 10-11-åringer og 77 prosent av 12-17-åringene bruker YouTube daglig, viser ferske tall Kantar Media-undersøkelsene «Mediebarn» og «Medieungdom». Dette gjør YouTube til den aller mest populære strømmetjenesten blant de unge. Her er fem utviklingstrekk som preger YouTube-universet i 2018.

Kronikk av talentjef Marte Bruset Lunde og seniorrådgiver Nils Petter Strømmen, Kantar Media.

1. YouTube har innført mer kontroll og strengere retningslinjer
Etter fjorårets boikott fra store internasjonale annonsører, som hadde fått reklamevisninger før videoer med støtende innhold, iverksatte YouTube-ledelsen store grep for å gjøre plattformen merkevaretrygg. Kunstig intelligens og maskinlæring ble tatt i bruk for å avdekke nakenhet, diskriminering og propaganda for terrorisme eller ekstremisme. 10 000 mennesker er ansatt for å se gjennom publisert innhold, og blokkere reklame foran upassende videoer. YouTube mener dessuten at mye av trøbbelet kommer fra små kanaler. Derfor er det innført krav om minst 1000 abonnenter og 4000 timer sett innhold på kanalen det siste året for å kvalifisere til reklame foran videoene.

2. Forbrukertilsynet og Medietilsynet har strammet grepet
For ett år siden gikk de to tilsynene ut med nye veiledere til norske selvpublisister på YouTube, Instagram, Facebook, Snapchat og andre sosiale medier. Beskjeden fra myndighetene er først og fremst at betalt innhold må merkes tydelig. Kravene til merking av kommersielt innhold er nå minst like strenge for selvpublisister som for redaktørstyrte medier, mange vil mene strengere. Etter innføringen av de nye retningslinjene har Medietilsynet gått gjennom 22 populære YouTube-kanaler, og konkluderte med at de er svært fornøyd med hvordan youtuberne etterlever de nye kravene.

3. Persongalleriet på YouTube utvider seg
Tidligere dominerte profiler innen gaming, skjønnhet og humor. Nå inntar mer tradisjonelle kjendiser kanalen. Både musikkartister, sportsutøvere og kjente fjes fra tv-skjermen har oppdaget verdien av å være på YouTube. Såkalt vlogging gir god kontroll over egenprofileringen, og muligheter for tett dialog med fansen. Vi kan nå bli med Klæbo på samling med landslaget, følge graviditeten til Sandra Lyng eller se Jorun Stiansen forteller røverhistorier en gang i uka.

4. Mediehusene omfavner YouTube
Selv om de største mediehusene foretrekker å publisere på egne plattformer, har de fleste også en offensiv satsing i sosiale medier. YouTube er spesielt viktig for de som ønsker å tiltrekke seg et ungt publikum. NRK har for eksempel lansert YouTube-kanalen NRK FlippKlipp. Med FlippKlipp klarer NRK å hente tilbake mange 10-14-åringer som forsvant da de vokste fra NRK Super. Tilsammen har YouTube-kanalene til NRK, Dagbladet, VG, TV 2 og TVNorge omtrent 40 millioner videovisninger på YouTube i måneden. Det er formidabelt, og vi begynner å se at mediehusene i sum drar like mye eller mer trafikk enn de selvpubliserende youtuberne.

5. Lineær-tv gjenfødes på YouTube
Påstanden over er kanskje å dra det litt langt, men paradoksalt nok ligner stadig mer YouTube-innhold på ting vi har sett på tv. Vi ser en klar tendens til at opinionslederne på YouTube tar i bruk grep som er hentet fra det tradisjonelle kringkastingsuniverset. Dramaturgi og klipp har tidvis blitt mer profesjonelt, og følgelig mer konvensjonelt, enn i youtubernes tidlige fase. Serier med episoder og faste sendetider har for mange youtubere blitt den foretrukne publiseringsstrategien. Forutsigbarheten vi kjenner fra lineær-tv viser seg fortsatt å være et suksesskriterium i kampen om seere. Her har vi eksempler som Nellies «Under dyna»-serie, tidligere nevnte FlippKlipps «Ville veier», samt annonsørsamarbeid som «Hanna-Martine tester TIP!» og «Piateed får voksenpoeng - med hjelp av FINN».

Det som fortsatt er nærmest fraværende på YouTube er aktualitets- og nyhetsstoff på norsk. Selv om vi finner enkelte videoer som på en lettfattelig og underholdene måte forklarer kompliserte nyhetssaker, som «Urix forklarer», mangler mer dagsaktuell og kritisk journalistikk.

Intervjuer, dokumentarer og essays er svært populære sjangre i engelsk språkdrakt på YouTube. Derfor tror vi også det vil komme mer av dette på norsk, både redaktørstyrt og som borgerjournalistikk. Det vil i så fall gjøre nyhetsbildet mer tilgjengelig for et ungt norsk publikum, og sånn sett kunne bidra til å styrke demokratiet.

Dette innlegget er signert talentsjef Marte Bruset Lunde i Nordic Screens og seniorrådgiver Nils Petter Strømmen, Kantar Media.


La oss fylle YouTube med godt innhold!

Visste du at norske barn mellom 3 -12 år ser oftere på YouTube enn NRK Super, og åtte av ti norske ungdommer mellom 12 og 17 åringer er på YouTube hver dag?

De raske endringene i medievanene gjelder oss alle, men aller mest dramatisk er endringene i barn og ungdomsmålgruppene.

Ta bare det språkpolitiske. I dag lærer barn å surfe på YouTube fra barnehagealder. 60% av norske barn fra 3-11 år har eget nettbrett. Der blir de eksponert for norsk innhold, men også for engelsk, spansk, russisk m.fl.

Fra 13-års alderen vet vi at svært mange ungdommer begynner å følge utenlandske YouTubere. Engelsk kommer inn i hodene til våre håpefulle i store doser, gjerne daglig.

Det er selvsagt mye bra med det, for eksempel at barn og ungdom lærer seg engelsk muntlig på et imponerende nivå. Det kommer de til å trenge i fremtiden både privat og i jobb.

Så er det kanskje ikke så dramatisk likevel? Jo, språklig sett er det det. Hele barne- og ungdomsgenerasjonen blir veldig gode i engelsk og - for å sette det på spissen - sånn passe i norsk.

De plukker opp og blir del av internasjonale ungdomskulturelle trender. Igjen for å sette det på spissen - det er noe helt annet enn Midt i smørøyet og Jul i Skomakergata. Det er slim, challenges, rants og games.

Vi må se i øynene at barn og ungdom lever i en global, anglofisert kultur der svært mange står under timesvis med påvirkning hver dag.

God oppdragelse

Det er selvsagt ikke mulig å stanse utviklingen. Det er heller ikke mulig å regulere oss bort fra utviklingen gjennom pålegg og forbud.

I barneoppdragelse vet vi at om hovedfokus er på hva barnet ikke for lov til, ender man opp med barn som enten ikke gjør noe, eller som bryter reglene. Om man derimot evner å skape et handlingsrom med fokus på hva man kan gjøre, ender man opp med nysgjerrige barn i positiv utvikling.

Tydelige grenser rundt et raust handlingsrom, der man er mer opptatt av hva barnet prøver å oppnå enn hva barnet gjør feil, er en suksessformel for de fleste formyndere.

Som samfunn tror jeg vi har en del å lære av denne erkjennelsen rundt oppdragelse.

Norge og norske foreldre bør ikke møte utviklingen på YouTube og i sosiale medier bare med forbud og formaninger. Vi bør heller ta inn over oss det positive i endringene som skjer, og fylle rommet med det vi mener er godt innhold.

Myndigheter, organisasjoners og bedrifters rolle

Jeg mener at det er et felles samfunnsansvar å få produsert og publisert mye mer godt norsk innhold på YouTube og andre sosiale plattformer der barn og ungdom befinner seg. Læringsinnhold. Humor. Musikk. Kultur. Nyheter.

Det kan ikke, og bør ikke, være en oppgave som NRK skal måtte gjøre alene, uansett hvor mye pent det er å si om min gamle arbeidsplass NRK Super!

Myndighetene og offentlige organer som har behov for å kommunisere med barn og ungdom bør i vesentlig større grad gjøre det på deres språk og på deres plattformer. Men også alle andre som er opptatt neste generasjon nordmenns ve og vell bør bidra mer. Jeg tenker spesielt på organisasjonene og næringslivet.

Det er en stor nasjonal oppgave som krever tusenvis av timer med skreddersydd godt norsk innhold for barn. Dette samfunnsansvaret må vi ta sammen uansett om vi jobber i NRK, stat og kommuner, organisasjoner eller merkevarer.

For myndighetene bør det være naturlig å ta offensive steg for å kommunisere på nye måter.

Organisasjonene kan skape innhold om miljø, barns rettigheter, helse, idrett og kultur, friluft, dyrevelferd med mye mer.

Bedrifter som er opptatt av bærekraft og samfunnsansvar har også en viktig rolle å spille. Bankerbør styrke vår kunnskap om matematikk og økonomi, reiselivsbedrifter kan lære bort geografi, forsikringsselskap kan lære oss om førstehjelp, forlag kan lære bort nettvett osv. Og alt dette kan gjøres på en gøyal, underholdende og engasjerende måte som danker ut det dårlige innholdet på samme plattform.

La oss sammen fylle YouTube med godt innhold - på norsk!


Silje Sirnes Winje går fra NRK Super til Nordic Screens

Programleder, journalist, artist og forfatter Silje Sirnes Winje (37) er ansatt som programleder og innholdsprodusent i medieselskapet Nordic Screens. Hun har jobbet i NRK Super siden 2009 og har blant annet ledet Supermorgen, barne-TV, Lillepri og Superkviss.

Silje Sirnes Winje er selv en influencer med nesten 18 000 følgere på Tik Tok (tidligere musical.ly). Hun skaper musikk, synger, spiller, tegner og gir ut bøker.

- YouTube er i dag Norges største kanal for barn og unge. Vi Nordic Screens ønsker å bidra med trygt og godt, norskspråklig innhold på de flatene barn faktisk befinner seg. Vi styrker derfor kompetansen i utvikling av kvalitetsinnhold mot målgruppene som i stor fart forlater de lineære kanalene. Silje med sin unike erfaring og kreative kraft vil være sentral i utvikling av innhold for denne målgruppen og vi er veldig glad for å ha henne på laget, sier kreativ leder Stian Barsnes-Simonsen Nordic Screens.

- Etter bare en uke på jobb har jeg allerede blitt kastet inn i tre svært morsomme produksjoner. Jeg gleder meg til fortsettelsen og ser frem til en veldig spennende høst hvor jeg skal få jobbe med flere gode og viktige prosjekter, sier Silje Sirnes Winje.

Det fire år gamle talent-, produksjons- og mediehuset Nordic Screens spesialiserer på målgruppene under 30 år.

Selskapet har kjente youtubere i stallen og produserer innhold for merkevarer og TV-kanaler. Selskapet står bla. bak satsinger som Barnas Valg produsert for Redd Barna og ungdomssatsingen "D-way" som Nordic Screens produserer for Discovery D-play og som hadde premiere 20.august.

Silje Sirnes Winje går fra NRK Super til Nordic Screens. Foto: Even Aarebrot