Visste du at norske barn mellom 3 -12 år ser oftere på YouTube enn NRK Super, og åtte av ti norske ungdommer mellom 12 og 17 åringer er på YouTube hver dag?

De raske endringene i medievanene gjelder oss alle, men aller mest dramatisk er endringene i barn og ungdomsmålgruppene.

Ta bare det språkpolitiske. I dag lærer barn å surfe på YouTube fra barnehagealder. 60% av norske barn fra 3-11 år har eget nettbrett. Der blir de eksponert for norsk innhold, men også for engelsk, spansk, russisk m.fl.

Fra 13-års alderen vet vi at svært mange ungdommer begynner å følge utenlandske YouTubere. Engelsk kommer inn i hodene til våre håpefulle i store doser, gjerne daglig.

Det er selvsagt mye bra med det, for eksempel at barn og ungdom lærer seg engelsk muntlig på et imponerende nivå. Det kommer de til å trenge i fremtiden både privat og i jobb.

Så er det kanskje ikke så dramatisk likevel? Jo, språklig sett er det det. Hele barne- og ungdomsgenerasjonen blir veldig gode i engelsk og – for å sette det på spissen – sånn passe i norsk.

De plukker opp og blir del av internasjonale ungdomskulturelle trender. Igjen for å sette det på spissen – det er noe helt annet enn Midt i smørøyet og Jul i Skomakergata. Det er slim, challenges, rants og games.

Vi må se i øynene at barn og ungdom lever i en global, anglofisert kultur der svært mange står under timesvis med påvirkning hver dag.

God oppdragelse

Det er selvsagt ikke mulig å stanse utviklingen. Det er heller ikke mulig å regulere oss bort fra utviklingen gjennom pålegg og forbud.

I barneoppdragelse vet vi at om hovedfokus er på hva barnet ikke for lov til, ender man opp med barn som enten ikke gjør noe, eller som bryter reglene. Om man derimot evner å skape et handlingsrom med fokus på hva man kan gjøre, ender man opp med nysgjerrige barn i positiv utvikling.

Tydelige grenser rundt et raust handlingsrom, der man er mer opptatt av hva barnet prøver å oppnå enn hva barnet gjør feil, er en suksessformel for de fleste formyndere.

Som samfunn tror jeg vi har en del å lære av denne erkjennelsen rundt oppdragelse.

Norge og norske foreldre bør ikke møte utviklingen på YouTube og i sosiale medier bare med forbud og formaninger. Vi bør heller ta inn over oss det positive i endringene som skjer, og fylle rommet med det vi mener er godt innhold.

Myndigheter, organisasjoners og bedrifters rolle

Jeg mener at det er et felles samfunnsansvar å få produsert og publisert mye mer godt norsk innhold på YouTube og andre sosiale plattformer der barn og ungdom befinner seg. Læringsinnhold. Humor. Musikk. Kultur. Nyheter.

Det kan ikke, og bør ikke, være en oppgave som NRK skal måtte gjøre alene, uansett hvor mye pent det er å si om min gamle arbeidsplass NRK Super!

Myndighetene og offentlige organer som har behov for å kommunisere med barn og ungdom bør i vesentlig større grad gjøre det på deres språk og på deres plattformer. Men også alle andre som er opptatt neste generasjon nordmenns ve og vell bør bidra mer. Jeg tenker spesielt på organisasjonene og næringslivet.

Det er en stor nasjonal oppgave som krever tusenvis av timer med skreddersydd godt norsk innhold for barn. Dette samfunnsansvaret må vi ta sammen uansett om vi jobber i NRK, stat og kommuner, organisasjoner eller merkevarer.

For myndighetene bør det være naturlig å ta offensive steg for å kommunisere på nye måter.

Organisasjonene kan skape innhold om miljø, barns rettigheter, helse, idrett og kultur, friluft, dyrevelferd med mye mer.

Bedrifter som er opptatt av bærekraft og samfunnsansvar har også en viktig rolle å spille. Bankerbør styrke vår kunnskap om matematikk og økonomi, reiselivsbedrifter kan lære bort geografi, forsikringsselskap kan lære oss om førstehjelp, forlag kan lære bort nettvett osv. Og alt dette kan gjøres på en gøyal, underholdende og engasjerende måte som danker ut det dårlige innholdet på samme plattform.

La oss sammen fylle YouTube med godt innhold – på norsk!

Lykkes i den nye medieverden

Bestill foredrag fra en av våre influencere.

Les mer

Privacy Preference Center