Fem råd om bruk av influensere

Kantar og Nordic Screens arrangerte nylig seminaret “Norske influensere”. Her er de beste tipsene om hvordan du kan bruke influensere i markedsføringen mot yngre målgrupper.

En fullsatt sal fikk gode tips av influenserne Kristin Gjeldsvik, Kim Køste og Romy Felicia.

Medieutviklingen viser at de tradisjonelle mediekanalene har dalende daglig dekning. Samtidig har de digitale plattformene et markant oppsving. Unge mennesker forlater lineær-tv, men ser allikevel mer levende bilder enn før. Målgruppen 15-29 år ser gjennomsnittlig fire timer levende bilder daglig, viser tall fra Kantar.

Alexander F. Eidsæther, rådgiver i Kantar, forteller om utviklingen i de unges medievaner.

En av hovedgrunnene til dette er YouTube sin fremgang. Hele 69 prosent av målgruppen bruker kanalen daglig.

– De unge er ikke på YouTube for å se kattevideoer, nesten 60 prosent sier at de er der for å lære ting. Samtidig er det et bredt spekter av temaer de er interessert i. Det er også en viktig del av deres suksess – YouTube har svaret på alt, sier Alexander Eidsæther, seniorrådgiver i Kantar.

På Vega Scene presenterte han en rekke interessante funn om de unges medievaner. En fullsatt sal fikk også gode tips til bruk av influensere, da Nordic Screens hadde med seg påvirkerne Kristin Gjeldsvik, Romy Felicia og Kim Køste.

Stian Barsnes-Simonsen, kreativ leder i Nordic Screens, ledet influenserpanelet med Kristin Gjelsvik, Kim Køste og Romy Felicia.

Her er de beste rådene vi tok med oss fra influenserseminaret.

1. Sett troverdighet i fokus

Tillit og troverdighet overfor målgruppen er kapitalen til påvirkerne.

– Influenserne har ekspertise på hva som fungerer i deres kanal. Det er to verdener som skal møtes, og influenseren snakker med publikumet hver dag. Ved å la influenserne være en del av den kreative prosessen, øker sannsynligheten for at du får laget godt og troverdig innhold. Her må kanskje merkevarene tørre å gi slipp på babyen sin. Det er lett å gjennomskue om influensere sier noe de ikke tror på selv, sier Marte Bruset Lunde, talentsjef i Nordic Screens.

For gravide Kristin Gjeldsvik ville for eksempel reklame av babyutstyr ikke vært troverdig overfor hennes følgere.

– Jeg har sagt jeg ikke vil bruke barnet mitt i kommersiell sammenheng. Det vet følgerne mine. Jeg kunne fått 300.000 for å fronte en barnevogn, men jeg hadde mistet all troverdighet. Det ville ødelagt alt jeg har jobbet for i ti år. Det er kjipt å takke nei til mye penger, men på lang sikt er det troverdighet vi lever av, sier Gjeldsvik.

2. Velg riktig influenser

Et positivt tegn i bransjen er at flere og flere merkevarer jobber profesjonelt med influensere, forteller Lunde. Hun merker at det nå stilles høyere krav til at influensere passer merkevarens verdier, personlighet og tone of voice.

Kim Køste, innholdsprodusent i Nordic Screens og influenser
Marte Bruset Lunde, Talentsjef i Nordic Screens

Lundes kollega Kim Køste er influenser selv, med over 20.000 følgere på Youtube. I tillegg er han innholdsprodusent i Nordic Screens. Han har følgende råd til merkevarene:
– Se videoene de legger ut, les tekstene de skriver og gjør en grundig vurdering om dette er en person du vil koble opp mot din merkevare.

Kanskje finnes det ikke en influenser som passer din merkevare. En mulighet er å caste en av dine ansatte og bygge influenseren selv, over tid, i egne kanaler. Tall fra Kantar viser at 63 prosent sier de har sett bedriftsfilmer på Youtube.

3. Vær forberedt

Nordic Screens introduserte også en liste med punkter du bør gå gjennom før du engasjerer en influenser. Deres «Influencing 101» er som følger:

  • Bestem deg for hvem du skal nå (mor på 40 eller datter på 20?)
  • Bestem deg for hva du skal oppnå (hva skal du måle og hvordan skal du måle det?)
  • Skriv en brief (inkluder tanker om antall poster og plattform. Inkluder gjerne en kortfattet liste på do’s & don’ts)
  • Involver influenseren i det kreative arbeidet (ikke undervurder deres ekspertise om hva som fungerer i deres egne kanaler)

– Jeg hører ofte om influensere som har fått oppdrag, men som ikke forstår hva de skal gjøre. Med litt forberedelse er grunnlaget for samarbeidet betraktelig bedre. Alle ønsker å lage god underholdning som fungerer både for influenseren og merkevaren, sier talentsjef Lunde.

4. Tenk langsiktig

Langsiktig tankegang gir resultater – også med influensere.

– Forutsigbarhet og langsiktighet er det influenserne ønsker seg. Om du finner en influenser som passer merkevaren din og som liker merkevaren din, er sjansen stor for et godt samarbeid over lengre tid, forteller Lunde.

Nordic Screens viste i denne sammenheng til en kampanje for å øke antall søkere til videregåendelinjen Teknikk og industriell produksjon (TIP). YouTuberen Hanna-Martine Slåttland Baller testet derfor jobbene til fem TIP-lærlinger på sin kanal. Resultatet ble 18 prosent økning i antall jenter som søkte. I år viderefører Norsk Industri konseptet med Fortnite-gameren Kime.

Langsiktig tankegang lønner seg også økonomisk – Lengre samarbeid gir mindre stykkpris, var konklusjonen til panelet.

5. Følg reglene

Forbrukertilsynet har slått hardt ned på skjult reklame i sosiale medier. Arbeidet har også båret frukter: En gjennomgang av 50 kanaler i 2015 viste at ingen hadde tilfredsstillende merking. Tilsvarende kontroll høsten 2018 viste at 80 prosent hadde tilfredsstillende merking.

– Jeg vil ikke friskmelde de store profilene ennå, men det er en bedring, sier Magnus Ritland Taule, jurist i Forbrukertilsynet.

Magnus Ritland Taule, jurist i Forbrukertilsynet

Han viser til e-handelsloven, som presiserer at annonsøren har hovedansvaret for kampanjen som publiseres. Det er altså ikke influenseren alene som står ansvarlig for tydelig merking av reklame.

Mer informasjon finner du i Forbrukertilsynets veileder for reklame i sosiale medier

Dersom du bruker en influenser på YouTube omfattes du av et annet lovverk, nemlig Kringkastingsloven.

Lars Erik Krogsrud, rådgiver Medietilsynet

– Markedsføringsloven regulerer markedsføring, men audiovisuelle bestillingstjenester reguleres av Kringkastingsloven. Influensere som produserer innhold på egen youtubekanal defineres som en audiovisuell bestillingstjeneste, sier Lars Erik Krogsrud, rådgiver i Medietilsynet.

Les hva Medietilsynet skriver om merking av reklame på YouTube

Det positive er at regelverket er relativt likt. Et viktig skille er at influenseren er den juridisk ansvarlige i Kringkastingsloven. Dette lovverket skiller også på reklame og produktplassering, hvor disse skal merkes ulikt. Hvor skillet går ser du i filmen under.

Norske ​Christian og Hans til semifinalen i “Spanske Talenter”

Utbryterartisten, illusjonisten og YouTube-profilen Christian Wedøy (35) fra Trondheim og hans kollega magiker Hans Grane (28) fra Alta er kommet til semifinalen i Got Talent Espana på kanalen Tele Cinco.

Sendingen går på direkten mandag kveld, Christian og Hans har en god følelse.

– Jeg har skikkelig tro på at vi har muligheter til å gå til finalen! Vi skal gjøre et helt nytt stunt hvor jeg må holde pusten i over 6 minutter, men det skal gå bra og det skal bli veldig god underholdning, sier Christian Wedøy.

Christian har vært på TV i over 30 land. På sin egen YouTube-kanal har han nå 73 millioner videovisninger og 200 000 abonnenter. Hans og Christian har begge to vært i semi-finalen i Norske Talenter tidligere.- Vi bor i Oslo, og jobber på heltid som magikere. Vi har mange typer magi å by på og synes det er gøy og hyggelig å underholde alle typer forsamlinger, sier Christian Wedøy.Link til Spanske Talenter og video av Christian og Hans på Scenen i kvalifiseringsrunden: https://www.youtube.com/watch?v=uo5uBrgjSek&feature=youtu.be

Link til Christian Wedøy sin YouTube-kanalhttps://www.youtube.com/user/LordWedoey

Link til Christian Wedøy sin nettside.http://illusjonist.no/

Link til Hans Granes nettside:https://www.hansgrane.no/

Gir rekord-høye strømmetall: Nordic Family topper hos RiksTV/Strim

Barne- og familieseriene fra Nordic Family, med blant andre programleder Stian Barsnes-Simonsen, er mest sett i familiekategorien på strømme-plattformene til RiksTV og Strim så langt i mars måned. Nordic Family ble lansert 1. mars.

Om man tar alle kategorier med i betraktningen kommer «Stian og Teo leker med maten» fra Nordic Family på tredjeplass, kun slått av TVNorge-serien Oljefondet og Game of Thrones fra HBO Nordic.

Den første helgen med Nordic Family var hele 7 av 10 strømmede barne-programmer hos RiksTV hentet fra den nye kanalsatsingen, som produseres av Nordic Screens.

Langt over forventningene

-Dette er langt over de forventningene vi hadde for en nykommer i denne kategorien. Det er utrolig å spennende å se at det er mulig å konkurrere med YouTube og NRK Super med godt og ansvarlig, norskprodusert innhold. Nordic Family ser ut til å være et konsept som fungerer godt allerede fra start, sier kommersiell direktør Ole André Skarbøvik i RiksTV.

Kjente profiler og bra innhold

De tidligere NRK Super-profilene Silje Sirnes Winje og Stian Barsnes-Simonsen leder Nordic Family. TV-distributøren RiksTV og strømmetjenesten Strim er først ute med å tilby Nordic Family.

Her handler det om mat, musikk, penger, nettvett, brannvern, gaming med mer – temaene er mange, for hele familien.

Mange kjente YouTube-profiler deltar i programmene.

Oppfordring: Se sammen!

Daglig leder Nils Ketil Andresen i Nordic Screens er fornøyd med mottakelsen av den nye kanalen.

-Den fine starten viser at det er apetitt på bra norsk innhold til barn og familier der ute. Vi oppfordrer familiene til å se sammen. Det er morsomt, hyggelig og lærerikt for både store og små, sier daglig leder Nils Ketil Andresen i Nordic Screens.

Andresen leder produksjonsselskapet og YouTube-nettverket Nordic Screens som nå også tar skrittet med en ny kanalsatsiong i Norge.  Selv har Andresen lang erfaring fra TV 2 med å styre kanaler og innholdssatsinger gjennom sine 13 år som program- og kanaldirektør der frem til 2014.

Samfunnsansvar

– Nå gjør vi det enklere for foreldrene å finne å finne det gode innholdet. Dette er samfunnsansvarlig TV – TV for små og store hjerner, sier daglig leder Nils Ketil Andresen i Nordic Screens.

Stian Barsnes-Simonsen er stolt over den barne-menyen man nå har produsert for RiksTV og Strim.

– Norske barnefamilier fortjener et større, norsk mediemangfold. Det NRK Super gjør er strålende, men én kanal er ikke nok. Flere må til for å demme opp for utenlandsk innhold med ymse kvalitet og varierende hensikter. Ellers ender vi fort opp med barn som er gode i engelsk, men som kanskje ikke kjenner seg særlig godt igjen i sitt eget samfunn og i sitt eget nyhetsbilde, sier Barsnes-Simonsen.

RiksTV og Strim først ute

– Barnekultur er viktig. Jeg synes at vi skal heie frem slike initiativer. Vi trenger mer bra norsk innhold på alle plattformer for familiene. Vi er glade for å være først ute med dette tilbudet, sier administrerende direktør Jérôme Franck-Sætervoll i RiksTV.

– Vi i RiksTV har alltid vært opptatt av å by på norskprodusert TV med gode og sunne verdier. Dette er et prosjekt vi tente tidlig på – og som vi ønsker velkommen på vår arena, både vår tradisjonelle plattform og for strømme-brukerne, sier Jérôme Franck-Sætervoll i RiksTV.

Mer strømmeinnhold

-Det er klart at det frister å se nærmere på muligheten for å få mer strømmeinnhold inn på plattformen vår, når vi ser slike resultater. Vi diskuterer både med de store kringkasterne og direkte med mindre produsenter for å inkludere mer strømme-innhold, slik som vi har gjort med Nordic Screens og Nordic Family. For oss er det viktig å være innovative og offensive – til forbrukernes beste, sier kommersiell direktør Ole André Skarbøvik i RiksTV.

Strim-leder Rune Åsprang konstaterer at nordmenn strømmer stadig mer, også via Strim.

-Mange moderne strømme-familier ønsker ikke å abonnere på en tradisjonell TV-pakke, og for denne målgruppen er det selvsagt viktig med godt barneinnhold. Når vi ser slike tall så raskt for Nordic Family betyr det at vi har truffet med et konsept som fungerer for dem ellers ser på YouTube og NRK Super. Det er veldig gledelig at det går an å treffe denne målgruppen med godt og ansvarlig, norskprodusert innhold, sier Rune Åsprang i Strim.

Influenserkampanje løftet TIP med 13 prosent

Youtuber Elias Rådlund (21) besøkte lærlinger på fem store industribedrifter i Norge. Målet for Norsk Industri var å få flere ungdommer til å søke TIP-linjen på videregående. Resultatet imponerer: 721 flere søkere til VG1 enn i 2018, en økning på 13 prosent!

Elias driver gamingkanalen Kimeplays.  Han fikk reise og møte lærlinger hos Ekornes i Sykkylven, Hydro på Karmøy, Equinor på Mongstad, Kongsberg Defence & Aerospace på Kongsberg og Kverner på Stord.  

GJORT EN KJEMPEJOBB

– Målet er å gjøre unge interesserte i hva industrien kan tilby. Elias  har med eget språk og i egen kanal har gjort en kjempejobb med å formidle dette videre til unge. Det er veldig gøy å se at det gir resultater, sier fagsjef for kompetanse i Norsk Industri  Kjetil Tvedt.

Nordic Screens er også strålende fornøyde med TIP-kampanjen.

– For å nå ut til de unge er det ekte og godt innhold som gjelder. Det nytter ikke lenger å slenge ut reklamefilmer som ber de om å kjøpe ditt og gjøre datt. Vi ser at ved bruk av ekte og gode formidlere, som ungdommen gjerne kjenner til fra før av, når man ut og skaper engasjement. I tillegg er det utrolig viktig å være på de plattformene der unge er, sier produsent Emma Thoren i Nordic Screens.

HAR SNUDD NEGATIV TREND

Kampanjen for å få flere til å søke TIP vært en kjempesuksess for Norsk Industri.

– Vi startet med kampanjen i fjor for å snu en negativ trend for faget. Industrien kan tilby høyteknologiske arbeidsplasser, fast og stabil jobb, lavt sykefravær og godt kameratskap. Men vi innså at de fleste unge ikke vet dette, og at de sjelden eller aldri har fått sett hvordan det ser ut i en moderne industribedrift. Dette ønsket vi å vise frem, sier Tvedt.

I 2018 hadde Norsk Industri med seg videobloggeren Hanna Martine. Trenden snudde: det var 5 prosent flere søkere til TIP , og hele 18 prosent flere jenter. I år har Elias “Kime” Rådlund fokusert på sammenhengen mellom gaming, teknologi og industri. Sammen med gode tider for industrien generelt har det gitt 13 prosent flere søkere på landsbasis sammenlignet med i fjor.

TRENGER ARBEIDSKRAFT

– Vi ser at våre medlemsbedrifter trenger mye arbeidskraft i fremtiden. Derfor er det godt å se at det er en stor økning i søkertallene til TIP-faget, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

Norske influensere: Seminar om å nå ut til og påvirke de unge

Nordic Screens og Kantar Media inviterer til ettermiddagsseminar torsdag denne uken om hvordan du kan nå ut til et ungt publikum gjennom bruk av influensere.

Ungdommens medievaner har endret seg radikalt de siste årene. Selvpublisister, med base på YouTube og Instagram, har blitt en ny påvirkningskanal for virksomheter som ønsker å opplyse eller selge noe til de unge.

Nordic Screens og Kantar Media inviterer til ettermiddagsseminar torsdag denne uken for deg som vil lære mer om hvor og hvordan du kan nå ut til et ungt publikum gjennom bruk av influensere. Stedet er Vega Scene, Hausmannsgate 28 i Oslo.

Meld deg på seminaret her

Ungdommens medievaner har endret seg radikalt de siste årene. Selvpublisister, med base på YouTube og Instagram, har blitt en ny påvirkningskanal for virksomheter som ønsker å opplyse eller selge noe til de unge.

PROGRAM

DE UNGES MEDIEVANER
Alexander Eidsæther, seniorrådgiver Kantar Media

Med utgangspunkt i tall og statistikk fra Kantar Media-undersøkelser, som Interbuss, Social Media Tracker, Forbruker & Media og TVOV, tegner Eidsæther opp bildet av den rivende utviklingen i medievanene til de nordmenn mellom 15 og 30 år.

DETTE ER REGELVERKET
Lars Erik Krogsrud, rådgiver Medietilsynet
Magnus Ritland Taule, jurist Forbrukertilsynet

Hvis du skal bruke influensere som en del av markedskommunikasjonen, bør du være kjent med gjeldende lover og retningslinjer – blant annet for merking av innhold. Medietilsynet og Forbrukertilsynet fører tilsyn med det aktuelle regelverket, og kommer for å fortelle deg det du må vite.

SLIK JOBBER DU MED INFLUENSERE
Marte Bruset Lunde, talentsjef Nordic Screens
Kim Køste, innholdsprodusent Nordic Screens

Hvorfor og hvordan kan annonsører, organisasjoner og offentlig virksomheter bruke influensere for å nå fram til unge målgrupper? Lunde og Køste forteller om prosessen og samarbeidet fra ide til effekt, og har med seg både vellykka – og mindre vellykka – eksempler.

SNAKK OM PÅVIRKNING

Stian Barsnes-Simonsen, kreativ leder i Nordic Screens, i samtale med norske influensere. Listen over influensere blir klar i løpet av kort tid.

Kl 16 inviterer vi til en liten etterfest.

Med forbehold om endringer.

Klikk her for å melde deg på.

Deltageravgift: NOK 750,- inkl. mva.

Følg arrangementet på Facebook.

Velkommen!

Nordic Screens lanserer familiekanal på RiksTV og Strim

YouTube-selskapet Nordic Screens lanserer 1.mars en ny barne- og familiekanal med utelukkende norsk innhold. De tidligere NRK Super-profilene Silje Sirnes Winje og Stian Barsnes-Simonsen leder satsingen. TV-distributøren RiksTV og strømmetjenesten Strim er først ute med å tilby Nordic Family.

– Her kan foreldre og barn le og kose seg sammen, og det er ting å lære for både store og små, sier kreativ leder Stian Barsnes-Simonsen i Nordic Screens.

Her vil det handle om mat, musikk, penger, nettvett, brannvern, gaming med mer – temaene er mange, for hele familien.

Samfunnsdugnad

– Jeg tror mange kjenner seg igjen i situasjonen hvor alle i familien sitter rundt stuebordet med hver sin skjerm og ser på hvert sitt innhold. Vi ønsker å gjøre det lettere å finne innhold både foreldre og barn vil like. Blir det litt mer «se på sammen» og litt mindre å parkere «poden» foran sin egen skjerm, så har vi lykkes, sier Barsnes-Simonsen.

Nordic Screens har lenge vært opptatt av at Norge trenger en samfunnsdugnad når det gjelder produksjon og distribusjon av det de mener er godt og viktig videoinnhold til familier og barn.

Cappelen Damm, DNB, EXTRA og Redd Barna

Det nye medieselskapet samarbeider så langt med ansvarlige norske aktører som Cappelen Damm, DNB, EXTRA, Redd Barna og Brannvernforeningen, og ønsker dialog med flere selskaper, stiftelser, organisasjoner, offentlige etater som vil være med.

– For oss er det viktig å tilby skolen og elevene engasjerende og visuelt innhold i ulike kanaler. Vi ønsker å tilby ulike innfallsvinkler på læring og gleder oss til samarbeidet med Nordic Screens, sier forlagssjef Fride Bergem i Cappelen Damm Undervisning.

– Vi er glade for at aktører som Cappelen Damm, DNB og Redd Barna er med oss i dette arbeidet.  De viser samfunnsansvar, sier daglig leder Nils Ketil Andresen i Nordic Screens.

Andresen var i en årrekke programdirektør i TV 2, før han i 2014 startet Nordic Screens, som spesialiserer på målgruppene under 30 år.

– Nå gjør vi det enklere for foreldrene å finne å finne det gode innholdet.  Dette er samfunnsansvarlig TV – TV for små og store hjerner, sier daglig leder Nils Ketil Andresen i Nordic Screens.

RiksTV og Strim

TV-distributøren RiksTV og strømmetjenesten Strim er først ute med Nordic Family.

– Barnekultur er viktig. Jeg synes at vi skal heie frem slike initiativer. Vi trenger mer bra norsk innhold på alle plattformer for familiene. Vi er glade for å være først ute med dette tilbudet, sier administrerende direktør Jérôme Franck-Sætervoll i RiksTV.

– Vi i RiksTV har alltid vært opptatt av å by på norskprodusert TV med gode og sunne verdier. Dette er et prosjekt vi tente tidlig på – og som vi ønsker velkommen på vår arena, både vår tradisjonelle plattform og for strømme-brukerne, sier Jérôme Franck-Sætervoll i RiksTV.

– Vi vil gjøre det lett for våre abonnenter å finne det innholdet de vil ha.  Det spiller jo ingen rolle om det kommer fra en klassisk TV-kanal, eller et nytt YouTube- og produksjonsselskap.  Tvert imot synes vi det er bra med styrket mangfold.  Det ønsker vi å bidra til, sier administrerende direktør Jérôme Franck-Sætervoll i RiksTV.

Fra venstre direktør for produkt- og tjenesteutvikling i RiksTV, Rune Åsprang, daglig leder Nils Ketil Andresen i Nordic Screens, kreativ leder Stian Barsnes-Simonsen i Nordic Screens og administrerende direktør Jérôme Franck-Sætervoll i RiksTV. Foto: Christian Enger.

Strim-leder Rune Åsprang ser frem til fredagens lansering av Nordic Family.

– Det er mange som i dag ikke ønsker å abonnere på en tradisjonell TV-pakke, også blant barnefamiliene. For denne målgruppen er det selvsagt viktig med godt barneinnhold. Derfor har vi valgt å inkludere Nordic Family i Strim. Barnefamilier har vært, og er, en viktig målgruppe for oss og Nordic Family-innholdet vil styrke et allerede sterkt barneinnhold hos oss, sier Rune Åsprang i Strim.

Stian Barsnes-Simonsen i Nordic Screens kan berolige med at kanalen også blir å se på YouTube.

– Jo, den må jo det. YouTube er den innholdsplattformen norske barn bruker mest. De og deres familier fortjener godt innhold både via kabel, strømming og de sosiale plattformene de foretrekker. Innhold er som biff, den skal ha kvalitet og kunden bestemmer selv hvordan den skal serveres, sier primus motor og kreativ leder i Nordic Screens, Stian Barsnes-Simonsen.  

Strim er for øvrig en app som inneholder tusenvis av filmer, serier og tv-programmer. Appen lar deg også strømme live-TV innhold fra mange av de mest sette TV-kanalene i Norge. Strim app-en er tilgjengelig på PC/MAC, AppleTV, Chromecast, nettbrett og smarttelefoner. På app-en finner du blant andre TV 2, TVNorge og HBO Nordic.

Overlate påvirkning til utlandet?

YouTube og andre globale sosiale plattformer har masse innhold av ymse kvalitet fra andre land.

– Norske barnefamilier fortjener et større, norsk mediemangfold. Det NRK Super gjør er strålende, men én kanal er ikke nok. Flere må til for å demme opp for utenlandsk innhold med ymse kvalitet og varierende hensikter. Ellers ender vi fort opp med barn som er gode i engelsk, men som kanskje ikke kjenner seg særlig godt igjen i sitt eget samfunn og i sitt eget nyhetsbilde, sier Barsnes-Simonsen.

Nå skal YouTube-videoer aldersmerkes

Medietilsynet vil fra og med 2019 følge opp at videoer på YouTube skal aldersmerkes.

Videoer som legges ut på YouTube fra og med 1. januar 2019 må merkes med en aldersgrense. Medietilsynet vil kontrollere videoer og gi råd og veiledning dersom du har satt feil aldersgrense. Følger du ikke loven kan det bli straffet med advarsel, gebyr, eller tvangsmulkt.

Legger du ut på YouTube f.eks. en vlogg, gameplay, dokumentar, video fra reise, drama, livsstil, challenge, underholdning/humor eller reklamemerket video, så SKAL du merke.

Spørsmålet er: Er videoen, eller deler av den skadelig for barn? Hvis nei, så skal videoen merkes at den er for alle aldersgrupper. Hvis ja, så skal den merkes.   Aldersmerkingen som skal brukes er:  A (Tillatt for alle), 6 år, 9 år, 12 år, 15 år eller 18 år.  Ingen andre aldersgrenser enn dette skal brukes. (Tabellen fra Medietilsynet sier noe om innholdet i hver aldersgrense.)

F.eks: Fortnite-videoer som inneholder kamphandlinger skal merkes med 9 år. F eks: Battle Royale-videoer som inneholder kampscener med grafisk blodsprut skal merkes med 12 år. F.eks: Skrekklignende-videoer med masker og skummel musikk, merkes med 12 år.  F.eks: Vlog, mini dokumentar og andre videoer som ikke inneholder noe som kan skade barn skal merkes med A  eller Tillatt for alle.

Det står ikke i detalj i loven hvordan aldersmerkingen skal se ut, men seeren skal se merkingen før de ser videoen. Vi tenker at det betyr merking øverst i beskrivelsen og merking ala «Reklame» i begynnelsen av videoen.

Disse typene video trenger du IKKE merke: Musikk, nyhetssendinger, direktesendinger (men hvis kan sees senere, skal den da merkes), overføring fra sportsarrangement o.l., undervisning, opplæring, instruksjonsvideoer om hobby og fritid.

Foreløpig er det videoer på YouTube som skal aldersmerkes, men videopplastinger til Facebook, Instagram, Snapchat og andre tjenester kan bli omfattet av reglene senere.

Link til Medietilsynet om aldersgrenser.

Nordic Screens med faglig input på ca 1.minutt

Hva er influencer marketing?  Hvordan komme igang på YouTube?  Hvordan lage thumbnail? Hva er hero hub help?

Få korte og gode svar fra ekspertene i Nordic Screens!

-Den nye serien “Ca 1.min om” er til å bli klok av.  Du rekker ikke å gå lei, sier daglig leder Nils Ketil Andresen i Nordic Screens.

Hver torsdag kommer en ny dose med inspirasjon og kunnskap på sånn cirka ett minutt.

– Vi må alle sammen lære for å henge med. Det gjelder ikke minst meg selv, sier Nils Ketil.  Han var programdirektør i TV 2 i en årrekke og startet Nordic Screens for fire år siden for å ligge i forkant i den store medieomveltningen.

Norge er nå delt i to når det gjelder medievaner.  Det er de unge på under 30.  De ser veldig lite på TV har ingen vaner med papiravis.  Så er det de over 50 som i hvodsak holder seg med gamle, gode medievaner.  Gruppen imellom ser ut til sånn gradvis å følge etter de unge.

– Alle som trenger å snakke med det unge Norge har behov for å tenke nytt, sier Nils Ketil.  Faglig input på ett minutt i uken kan være en god start.

Ca 1. min om legges ut på Nordic Screens Facebook-side og på en egen YouTube kanal hver torsdag.  Følg med og bli litt klokere på det som skjer.

Ta gjerne kontakt med oss! 

Vi hjelper merkevarer og virksomheter med ung kommunikasjon, og tar gjerne en prat!

Her er linker til “Ca 1.min om”-serien:

Motvekt mot Black Friday : 11 youtubere hjelper barn i Thailand, Nepal og Equador

11 kjente norske youtubere samarbeider nå med NMS, Normisjon og Misjonsalliansen om å støtte prosjekter for barn i Thailand, Nepal og Equador. Prosjektene er del av Giving Tuesday-bevegelsen, et svar på kjøpemaset i Black Friday.

– Dypt engasjement.  Sterk vilje til å hjelpe.  Det preger YouTube-generasjonen, sier fagdirektør Ivar Steen-Johnsen i medieselskapet Nordic Screens.  Nordic Screens spesialiserer på kommunikasjon med unge under 30 år, og samarbeider med Norges Innsamlingsråd og innsamlingsekspertene i Puzzel om Giving Tuesday i Norge.

YouTuberne Trine Weydahl fra Stjørdal, Karoline Habberstad fra Gran på Hadeland, Martin Belgen Isaksen (Multiguru)  fra Våler i Østfold og Karin Winnem (Norwegian Teacher) fra Oslo tok turen til Nord-Thailand med NMS. Målsettingen er å samle inn penger til å starte “lørdagsskoler” for barn fra minoritetsgrupper.

Til Nepal reiste YouTuberne Ellen Aabol fra Moss, Beatriz Neves (Beasverden) fra Oslo og instagrammer Steffen Lundberg fra Arendal med Normisjon.  I distriktet Okhaldhunga bygger Normisjon opp helsetjenester for fattige og marginaliserte folkegrupper, og under Giving Tuesday samles det inn til dette arbeidet.

Gamer duoen Lloyd Arcilla og Sara Bergseth fra Oslo og Hakadal (Lloyd og Sara), Kristine Bremnes fra Stjørdal og Emilie Birkeland fra Halden fikk oppleve Equador med Misjonsalliansen. Målet er å støtte arbeidet for en oppvekst fri fra narkotika, vold og misbruk.

Vil du se videoer og bilder fra hjelpearbeidet, søk opp de enkelte på instagram og YouTube.  Organisasjonene NMS, Normisjon og Misjonsalliansen har også lagt ut informasjon på sine Facebooksider.

Det er separate innsamlinger til hver enkelt organisasjon.  Den som vil bidra til en aldri så liten motvekt mot Black Friday kan gå til  nettstedet Givingtuesday.no der samtlige 13 organisasjoner som er med er ligger med link mer informasjon og hvordan man gir.

Giving Tuesday er en internasjonal bevegelse med hovedsete i New York som inspirerer til global dugnad. Giving Tuesday startet i 2012 som en naturlig følge av Thanksgiving og store «shopping-eventer» som Black Friday og Cyber Monday. Man opplevde å få dårlig samvittighet etter å ha brukt mye penger på materielle ting til seg selv. Når Giving Tuesday kommer kan man flytte fokuset over på andre enn seg selv, og hjelpe de som trenger det mest.

I noen land er Giving Tuesday er start på julekampanjene til ideelle organisasjoner. Andre land, som eksempelvis India, inkluderer Giving Tuesday i sin årlige «giving-week». Siden oppstartsåret i 2012 har Giving Tuesday blitt en bevegelse som feirer og støtter opp om giverglede med arrangementer gjennom hele året. Sjekk ut den internasjonale Giving Tuesday nettsiden for å se alle deltakende land.

Er YouTube mer ekte enn TV?

Hva er egentlig den store forskjellen mellom innhold på TV som koster millioner å lage og som ungdommen ikke gidder å se på og innhold som youtubere lager på sine egne kanaler og som unge mennesker flokker seg rundt?

Jeg våger den påstand at forskjellen først og fremst handler om autentisitet.  Satt på spissen: På YouTube kommer du tettere på den virkelige verden.  På TV er nesten alt redigert og tilrettelagt.

Av Ivar Steen-Johnsen, Fagdirektør Nordic Screens

Det snodige er at redigert og tilrettelagt i alle år har vært ensbetydende med det vi oppfatter som høy kvalitet.  Hvert ord er veid, hvert spørsmål nøye gjennomtenkt, hvert klipp bygger den gode dramaturgien.  Enten det er TV-debatt, TV-nyheter, TV-drama, TV-dokumentar er det alltid tilrettelagt og gjennomtenkt.   Det er filmfaglig utdannelse og erfaring bak filming, lyssetting, lyd og klipp. Det er journalistisk utdannelse og erfaring bak opplegg og vinkling i talkshow, nyheter og dokumentarer.

Generasjon Z prioriterer heller noe annet

Men så kommer generasjon Z inn og prioriterer heller noe annet som føles ekte og autentisk: Innhold lagt ut på YouTube av enpersons selvpubliserere.  Det er videoblogger (vloger) og timelange sendinger med dataspill.  Det er influencere som viser innkjøpsbagene sine, utfordrer hverandre med amerikansk inspirerte challenges, viser frem nye tatoveringer og mye mer.  Hele ungdomsgenerasjonen flokker seg om dette innholdet selv om mye av det aldri ville gått gjennom nåløyet i en gammeldags TV-stasjon.

Tar vi ett skritt tilbake, kan det virke som at mye av innholdet på YouTube er mer rått enn på TV, ofte ikke så nøye planlagt, kanskje filmet med enkelt utstyr, eksponeringen ikke så farlig, håndholdt og ustabilt bilde spiller ingen rolle.  Manus?  Hallo! Nei.

Jumpcuts, transportetapper og standup

Mye av innholdet bryter med etablerte kvalitetskriterier. Et eksempel er den utstrakte bruken av jump-cuts på YouTube, altså klipp i strekk der noen snakker rett i kamera uten at det gjøres «pent» ved å legge inn et lyttebilde, nærbilde av en hånd, en forsamling etc.  På YouTube er det vanlig å klippe bort alle korte pauser, slik at det blir mange jump/cuts etter hverandre.  Det kan nesten virke som at det som gjelder er «jo flere jump-cuts jo bedre», i så fall et helt motsatt av tidligere normer om at jump-cuts er fyfy.

Et annet eksempel er bruken av «transportetapper» som sjelden brukes på TV, men som er et hovedgrep i mye innhold på YouTube. En vlog på YouTube kan ofte inneholde lange transportetapper; youtuberen våkner i senga, kler på seg, spiser frokost, går ut døra, går til bussen, kommer til Oslo, tar T-banen til møte med fans, filmer det, filmer på pizzarestaurant med venner etterpå, og så selvsagt noen sekvenser fra turen hjem fra bussen når det mørkner.  Hele reisen er historien, ikke bare selve møtet.  På TV er det som oftest rett til hovedpoenget, og lite om veien dit.

Et tredje eksempel: Det er ikke så lenge siden det å se rett i kamera og snakke var et grep som bare skulle brukes i nødsfall.  «Standup» var fyfy på TV.  Men stikk innom YouTube i disse dager og se hvordan det å snakke rett i kamera er helt sentralt på svært mange kanaler.

YouTube er blitt interaktivt TV

I mange år var det en stor diskusjon hvordan interaktivt TV kom til å bli i fremtiden.  Apper ble utviklet som du skulle bruke mens du så på TV.  Appene skulle tilby interaksjon og tilleggsopplevelser i programforløpet.  Men companion ads tok aldri av.

På YouTube har samtidig interaktivitet vært under utvikling hele tiden.  YouTube-stjernene får som oftest sin status gjennom samspill med seerne.  Se hvordan kjente youtubere takker sine følgere, ber om innspill fra dem, følger innspillene, chatter live med dem.   Dette samspillet, eller interaktiviteten, oppleves klart som en kvalitet av brukerne og bidrar til følelsen av tilknytning, vennskap og autentisitet.

Autentisitet på vei inn som kvalitetskriterium?

Et nytt sett av standarder for kvalitet ser ut til å være i ferd med å etablere seg.  Følelsen av nærhet, tilstedeværelse, være sammen med, og nærmest kjenne vennskap med influencerne oppleves av unge som en viktigere egenskap ved innholdet enn at alt skal være teknisk perfekt.  Det vi taper i «gammeldags» produksjonskvalitet på de nye plattformene vinnes i følelsen av at det er ekte og ikke fake.

De siste 10 årene hatt hatt en plattform- og utstyrsrevolusjon. Å produsere innhold til TV kostet tidligere og koster fremdeles millioner av kroner, det krevde og krever fremdeles omfattende planlegging og en stor stab av spesialiester.  Å produsere innhold til YouTube er raskt og enkelt.  Utstyret ligger i lomma til de unge.

Lett og lekent kan de nå lage spennende innhold og til og med sende det direkte til sine følgere når de vil. Kontrasten til dyre og tunge produksjoner på TV er til å ta og føle på.

Ingen påstår at produktet er det samme, men for målgruppene under 30 som tidligere brukte mye tid foran TV`en, er det nye videouniverset et substitutt til lineært TV.  Det nye erstatter det gamle, selv om det er to forskjellige ting.

Influencerne i generasjon Z bestemmer selv hva de vil legge ut.  De trenger ikke spørre redaktører i aviser eller TV om å få lov til å få komme til orde.

Dermed legges mye innhold ut av tenåringer som er mer påvirket formmessig av sine idoler på YouTube og Tiktok (tidligere musikal.ly) enn av noe de har lært på skolen av hvordan en film skal være.

Og slik former den nye generasjonen av videoskapere og videokonsumenter de nye normene for hva som er bra og hva som er dårlig.

Generasjon Z vil sette de nye normene

Samtidig vokser YouTube-generasjonen opp.  De høster stadig mer erfaring, får seg etter hvert utdanning i journalistikk, film- og TV og markedsføring.  Flere av de større youtuberne har fått seg jobber i medieselskaper.  De begynner å bli erfarne med sponsoroppdrag i samarbeid med merkevarer.

I denne prosessen vil det antakelig være «the new kids on the block» som først og fremst kommer til å påvirke det etablerte og sette de nye normene i underholdning, journalistikk og markedsføring ikke bare på YouTube, men i all kommunikasjon og markedsføring.

Mye tyder på at autentisitet –  følelsen av det ekte – kommer til å stå sentralt.